Spirit kom til oss ved en ren tilfeldighet. Han ble solgt til
Tromsø til et hjem som viste seg å ikke være helt bra. Etter
et par dager (onsdag) flyttet han til tante Lene som tok i mot han med åpne
armer. Han fikk også være med på trenimg i THK, der far i
huset fikk gleden av å hilse på han.
Sammenlignet med Tarzan som bærer navnet til fulle, ble dette en helt
ny opplevelse. Tillitsfull, rolig, avbalansert og trygg på omgivelsene.
Siden mor jobbet nattevakter akurat da fikk ikke hun sett han da, bare et bilde
av ham. Dermed ble det ikke bestemt at han skulle flytte hit før han
hadde rukket å dra tibake til Harstad. Så han dro til Harstad på
fredag og kom tilbake til Tromsø på søndag.
Etter det har han bare vært til behag. Litt av en røver når
han finner det ut. Han elsker å spise ledninger, forøvrig en farlig
sport, men det har gått bra til nå. Han har og hatt litt problemer
med å bli helt reinslig. Det kommer nok av at han ikke lager særlig
mye lyd, og at vi de dermed ikke klarer å forstå når han vil
ut. Men nå går det veldig bra... og jeg regner med at når
sommeren kommer og vi blir mye mer ute vil det rette seg helt flott. Spirit
går veldig godt overens med de to andre hundene vi har. Bestevennen er
Chaos, for der kan han tillate seg det meste, bite i ører og føtter,
ligge på hodet hans og kosebite, osv. Tarzan sier ifra raskere, men de
er også kjempefine venner som kan leke fint sammen.
Spirit har til nå rukket å gå et valpekurs sammen med Trine
som etterhvert skal overta ham helt. Det er hun som skal trene han, ha ansvaret
for ham. Nå i starten får hun hjelp av oss voksne. Han har og vært
på en utstilling, der fikk han en blå sløyfe. Han er enda
litt uferdig og har litt lite muskler, men det kommer etterhvert regner vi med.
Han er i allefall den vakreste soble Shelitien vi kjenner. Og den stilleste...